Teamsammensetninger

Det våres og det betyr at kartleggingsprøver for elevene står for tur. Lærerteam på ulike trinn forbereder utviklingssamtaler. Testresultatene gir oss en pekepinn på hvordan undervisningen har vært, men gir resultatet også en indikasjon på hvordan lærerteamet har fungert sammen? Har lærerne utnyttet hverandres kompetanse, delt undervisningen hensiktsmessig i forhold til kompetansen og interesse og har lærerne lykkes i å forsterket hverandres gode praksis? Hvor viktig er egentlig personsammensetningen i et team i forhold til elevenes læringsresultater?



Forleden hadde vi to interessante studiedager på BI hvor personlighet, ledelse og samarbeid var tema. Vi hadde forelesning med Lars Asle Einarsen som blant annet er spesialist i arbeids -og organisasjonspsykologi. I forkant av samlingen fikk vi mail med en personlighetstest som vi skulle gjennomføre. Testen het JungsType indikator (JTI) og skulle avdekke sentrale sider ved personligheten. I testen skulle vi svare på 54 ulike spørsmål, hvert spørsmål hadde to svaralternativer. På forhånd fikk vi informasjon om hva JTI testen ikke måler, den var derfor ikke "skummelt "å ta. Disse to dagene med undervisning og oppgaver som omhandlet personlighet fikk meg til å reflektere rundt skolens praksis med hensyn til personlighet og teamsammensetninger. 

I disse dager skal nye lærerteam settes sammen, hva bør ledelsen på skolen ta hensyn til når nye lærerteam skal etableres. Å sørge for faglig kompetanse som ivaretar kunnskapsløftets krav er en selvfølge, men hva med personlige egenskaper? Flere skoler utlyse nye stillinger på våren, da er det viktig at rektor er bevisst på hvilke faglige og personlige kvaliteter som behøves på de ulike teamene. Og hvor utslagsgivende er lærens teamegenskaper for elevens læring? Mennesker kan være grunnleggende ulik i væremåte, tenkemåte, kompetanse, personlighet og arbeidsstil. Et team sammensatt av forskjellige personer med komplementerende roller kan oppnå et godt resultat sett i sammenheng med de oppgavene som skal løses. Det er ikke alltid personlighetstrekkene er konstante, noen ganger endres de etter hvilken setting en er i. Det hevdes at en ikke kan endre personlighet, da er det er fordel dersom forskjellen på menneskers egenskaper forstås og verdsettes i et team. Jeg har blant annet arbeidet på team som har gitt meg inspirasjon og lyst til å være den beste utgaven av meg selv, men jeg har også jobbet på team som for meg har vært energitappende og veldig personlig krevende.

Hva er team godt for?

Team er definert (Hjertø 2000) som en arbeidsgruppe hvor optimal løsning av oppgaven krever at gruppedeltagerne må samarbeide i et felles nettverk for gjensidig avhengighet. Hver gruppedeltager er kollektivt ansvarlig for gruppens eksterne leveranse, og deltagernes trivsel og læring er alltid et selvstendig delmål. Martinsen påpeker i boken "Perspektiv på ledelse (2006)" at et team ikke alltid jobber godt sammen selv om begrepet team ofte blir brukt som et positivt ladet ord. Team er et populistisk uttrykk som ofte brukes i media for å omtale noe positivt for eksempel i lagidrett eller om ledergrupper som hevder at de har « bygd et godt lederteam».  I følge Martinsen bør det tas hensyn til flere faktorer når en setter sammen nye team. Blant annet bør et team ha "tilstrekkelig utdanning og erfaringskompetanse for å innfri mandatet"(Perspektivpå ledelse s 359) . På en skole er det stort sett en forutsetning at utdanningen er på plass, men erfaringskompetansen vil selvfølgelig variere noe. Et team bør være minst mulig, få medlemmer gjør det praktisk enklere å møtes, og det er rom for at alle får si sin mening. Bakdelen med å være få medlemmer i et team kan være at kompetansen blir mindre fordi det er færre å spille på. Martinsen trekker også frem fordeler og ulemper med partall- og oddetallsgrupper, kjønn- og alderssammensetning. Videre hevder han at det ikke finnes forskning som beviser at « team sammensatt av ulike personlighetstyper eller komponert i bestemte kombinasjoner av personlighetstyper, som en allmenn regel gjør teamet mer effektivt». Indirekte hevder Martinsen at sammensetning av ulike persontyper ikke spiller inn på effektiviteten. På en skole med flere parallelle trinn, setter vi sammen kontaktlærere og andre ressurslærere på samme trinn i et team. Mandatet er kort sagt, å undervise etter kunnskapsløftet og gi økt læring til elevene. De fleste lærerne opplever teamet som en god støtte og hjelp i hverdagen, ikke minst når det gjelder fag og praktiske løsninger. I team oppstår det en deling- og læringskultur som hjelper elevene til optimal læringsutbytte. I et lærerteam tvinges lærerne til å samatbeide med hverandre fordi teamet har felles mål for elevene på trinnet, noen team har så nære bånd at de blir som en familie.



Jungs typeindikatorer

 

Bør ledelsen på skolen bruke personlighetsteser for å sette sammen gode team? Martinsen påpeker flere hensyn en bør ta når en setter sammen et team, men er det nødvendig med en personlighetstest? I følge Jung er det disse åtte ulike Typeindikatorer som avdekker sentrale sider av personligheten. Jeg velger å beskrive de ulike typene med egne stikkord. Det er formidling, som handler om å selge inn ideen, ideutvikling, som er analytisk og tør å stille de kritiske spørsmålene, iverksetting som er rasjonell og besluttsom, gjennomføring som handler om den som står løpet ut, kvalitetssikring som har fokus på fakta og tør å gå tilbake i prosessen, oppretthold er den som sørger for at alle er med og ivaretar det sosiale, veileder som er tålmodig og har prosessforståelse, til slutt er det nytenker som visjonær og kreativ. Jung hevder at det kan være både fordel og ulempe med mange ulike personlighetstrekk på et team. At menneskene i teamet er ulike, er teamets viktigste ressurs - men samtidig en utfordring. Store ulikheter krever mer arbeid for å dra i samme retning og bli samkjørte.



Bilde 2

Hvilke hensyn bør tas når nye lærerteam skal etableres?

Den viktigste jobben en rektor har er å sørge for at det skjer effektiv og god læring i alle klasserom gjennom hele dagen. Rektor må derfor sette sammen lærere i team som har de egenskapene de egenskapene. Det kan være en krevende jobb, det er mange hensyn å ta, kan man forvente at rektor en menneskekjenner? Noen skoler jeg har jobbet på har brukt personlighetstester for å sette sammen gode lærerteam. Men dette er en relativt kostbar investering og kan ikke gjøres for ofte. Rektor kan bruke Jungs typeteori  og ta utgangspunkt i personlighetstestens fire dikotomier. De handler om fire grunnelementer som Energi som sier noe om du er introverte eller ekstrovert.  Den neste er Opplevelse som handler om du er en realistisk observatør eller bruker abstrakte forestillinger som sansing eller intuisjon. Den neste er hvordan du tar Avgjørelser, om det er med tenkning eller følelser og den siste handler om Livsstil og hvordan du håndterer den ytre verden, er du planmessig og organisert, eller mer fleksibel og spontan. Dersom en skole velger å kartlegge sitt personale gir disse indikatorene gode beskrivelser av lærernes kvaliteter. Det er for eksempel lurt og ha en blandet sammensetning av personligheter på et team. Teamet bør takle mange utfordringer som stort arbeidspress, stress, endringsprosesser, foreldresamarbeid, utviklingsarbeid osv, det er derfor viktig at lærerteamet har flere  utfyller hverandre og har personlige egenskaper som håndterer disse utfordringene. er effektive og at de har et godt samarbeid. Et team bør også ha en person som kan lede og tar ansvar for at beslutninger blir fulgt opp. Teamlederrollen kan rullere, men oppgavene bør være faste. Det bør være en klar agenda for teammøtene, det gir hver deltager mulighet til å tenke gjennom hva han kan bidra med i ulike saker. Et team med en ustrukturert leder som ikke kan beslutte kan være en irritasjon for personer som liker struktur og klare rammer, det er kanskje ikke alle som egner seg som teamleder. Jeg tror det er viktig at rektor sørger for at teamet har en person med gode lederegenskaper og at det gis tid til å bygge relasjoner, bli trygge på hverandre, og lage gode teamavtaler. 
 

Kilder

Kjell B. Hjertø, Team, Faktabokforlaget Vigmostad og Bjørke AS 2013

Øyvind Lund Mathisen, Perspektiv på ledelse, Gyldendal Norsk Forlag AS, 3. utgave  2009

 

Nettreferanser (alle aktive per 06.04.15)

Cappelen/Damm. Accessed April 2015,

https://www.cappelendammundervisning.no/forfatter/39340/lars-asle-einarsen

Introduction to the Psychological Type Indicator - a Jungian Assessment. Accsseded April 6.2015,

https://www.youtube.com/watch?v=i-S9u-3lqJA

Optima: Organisasjonssykologien AS. Accsseded April 5. 2015,

http://www.optimas.no/adr.htm

oduction to the Psychological Type Indicator - a Jungian Assessment. Accsseded April 5.2015,

https://www.youtube.com/watch?v=i-S9u-3lqJA

Magma: et tidsskrift for økonomi og ledelse. Accsseded April 6. 2015,

http://www.magma.no/lederes-personlighet-hva-sier-forskningen2

Magma: et tidsskrift for økonomi og ledelse. Accsseded April 6. 2015,

http://www.magma.no/tid-for-effektive-team-veien-fra-klisj-til-realiteter

Jungs Typeindikator, Coaching Sandtorv. Accessed May 02, 2015

http://www.coach-sandtorv.com/jti%20og%20teamkompasset.htm

 

Bilder (alle aktive per 06.04.15)

Bilde 1:

playmobil, people, session talk. Gratis bilde på Pixabay. Accsseded April 6. 2015,

http://pixabay.com/en/playmobil-figures-session-talk-451203/

Bilde 2:

Einarsen, Lars Asle " Teamrollene og Jungtypene" Illustrasjonen presentert på forelesning i studiet " Ledelse i skolen" på BI Oslo 24. mars 2015

 Bilde 3:

Hand, finger succsess, teamwork, team. Gratis bilde på Pixabay. Accsseded April 6. 2015,

http://pixabay.com/en/hand-finger-show-touch-success-577777/

Video: ( aktiv per 27.04.15)

https://www.youtube.com/watch?v=i-S9u-3lqJA

 

Kommunikasjon i en travel skolehverdag

 

På en skole med nærmere 80 ansatte kan det være krevende å finne gode kommunikasjonsformer. Som avdelingsleder har jeg blant annet ansvar for vikarordningen. Det betyr ar jeg må  å sørge for at det settes inn vikar ved fravær, sykdom eller andre akutte hendelser. Det er i disse situasjonene jeg ofte møter på flere utfordringen når det gjelder kommunikasjon. Kommunikasjonsformen mellom meg som leder og de ansatte varierer fra SMS, mail, telefonsamtaler eller via møter. Dialogen er ofte preget av tilstanden til senderen, for eksempler er noen syke, andre har opplevd en krise,  akutte hendelser som motorstopp på bilen eller sykt barn osv. Jeg er opptatt av å møte enhver hendelse på en positiv måte, de som kontakter meg for vikarbehov på morgningen er ofte i en situasjon de helst skulle vært foruten. 

Bilde 1

Noen dager føler jeg meg som en oppvridd klut når skoleklokken ringer inn til første time. Den travle halvtimen før skolestart er spesielt utfordrende, men utfordringene starter allerede mens jeg ligger i sengen min. De første SMSene tikker ofte inn  så tidlig at jeg ikke en gang har stått opp, noen i personalet liker å ringe og gi beskjed om fravær, mens andre gir beskjed ti minutter før skoleklokken ringer inn til første time.  Det er ikke alltid like lett å være god på kommunikasjon når du akkurat har stått opp eller kommet ut av dusjen, eller smører matpakker og diskuterer med minstemann om valg av skotøy en regnværsmorgen. Da er det viktig å være profesjonell og tenke på senders behov og ikke hva som passer meg. Forskning viser at skoler som på forhånd har utarbeidet gode rutiner og klare prosedyrer for eksempelvis vikarordningen, vil unngå flere av disse krevende og kanskje unødvendige kommunikasjonsutfordringene, men noen uforutsette hendelser blir det uansett hvor gode prosedyrer en har. Så hvordan kan lederen kommunisere godt i slike stressende situasjoner?

                       Toveis symmetrisk kommunikasjon

Dette er kunnskap som mange allerede har men som er lett å glemme i en travel hverdag med tidspress og stress. I all kommunikasjon handler det om å lytte for å blant annet unngå misforståelser. Jeg hørte et sted at en leder i gjennomsnitt lytter 18 sekunder på den ansatte før han avbryter og kommer med forslag til løsninger. Toveis symmetrisk kommunikasjon er en gjensidig læringsmodell som har som mål å oppnå gjensidig forståelse og læring. Modellen prøver å utjevne maktforholdet mellom leder og ansatt. I praksis betyr det at jeg som mottaker må gjenta det jeg oppfatter at sender sier for å avklare om jeg har oppfattet budskapet slik det var ment, en såkalt koorienteringsmodell ( McLeod og Chaffee 1973). Ettersom vi alle er utstyrt med ulike verdier, holdninger og følelser, er dette viktige elementer i kommunikasjon. Det er ikke alltid en avdelingsleder føler at det er tid til å gjenta det sender sier, jeg føler veldig på tidspress hvis jeg vet at det sitter 28 elever i et klasserom uten lærer. Jeg har den siste tiden prøvd å se hva jeg gjør i disse stressende situasjonene, min først erkjennelse er at jeg begynner å gå mot det klasserommet som er uten lærer mens jeg snakker med den som meldte vikarbehov. For å oppnå gjensidig læring og god kommunikasjon må man lytte aktivt til motparten og ha som målsetning å oppnå større forståelse for budskapet og situasjonen. Det er fort å basere samtalen på bakgrunn av egne antagelser om hva budskapet er i stede for å faktisk lytte til hva som sies og få bekreftet at du  oppfattet det riktig.  Jeg opplever at jeg i stressende situasjoner ofte tenker løsning lenge før hele problemstillingen er lagt frem. I følge (Grünig og Hunt, 1984) må ledere noen ganger innse at opphavet til problemer kanskje ligger hos en selv, i form av ubevisste holdninger eller feilaktig oppfatninger av situasjonen. Dette kan og bør de avdekke gjennom å benytte toveis symmetrisk kommunikasjon.

Bilde 2



 

                                          Lederens Rolle

 

Vikarsituasjonen krever raske avgjørelser og det er jeg som må kommunisere disse avgjørelsene som ikke alltid er like populære. Noen ganger må jeg flytte lærere fra en klasse til en annen for å dekke opp fravær, eller beordrer lærere som har fritimer til å ta vikartimer. Det er selvfølgelig ikke alltid like populært, det hender at det dukker opp motstridende meninger når beslutninger tas. Jeg har erfart at det da er det ekstra viktig å være bevisst kommunikasjonsformene. Som ansvarlig for vikarordningen hviler det også et ansvaret på meg om at alle elver skal ha en god undervisning. Jeg har erfart at god informasjon i forkant av spørsmålet om å være vikar ofte lønner seg. Lærerne hos oss er heldigvis stort sett positive og stepper inn for andre ved vikarbehov. Et kjennetegn på god kommunikasjon er at det brukes som et redskap for å oppnå læring og å skape en felles forståelse blant organisasjonens medarbeidere. Dette er den såkalt gjensidige lærings-modellen. Det innebærer at skolen bør jobbe for å få til en kommunikasjonsstrategi som tar sikte på å presentere, samle inn og diskutere synspunkt og ideer for å kunne komme frem til en gyldig felles forståelse av vikarsituasjoner. Samtidig betyr det at ledere må være villig til å gi fra seg makt og prestisje, men til gjengjeld vil de sannsynligvis oppnå bedre forståelse og samhandling. Mange mener at dette er en utopisk og politisk modell som ikke lar seg gjennomføre i det virkelige liv. Et redskap som kan brukes for å sikre god kommunikasjon er sluttstigen, den gir oss en trinnvis metode som vi kan bruke for å tolke informasjon vi får. På bakgrunn av informasjon kan vi ta beslutninger i ulike faser ut fra tilgjengelig informasjon og kulturell forståelse av informasjonen. Vi påvirkes av egne opplevelser og tolkninger av situasjonen. Dersom en har gode informasjonsrutiner på skolen, og evne til å reflektere over egen erfaring i situasjoner, kan en unngå mange misforståelser og unødig bruk av tid. Jan Carlzon, tidligere direktør for SAS har en gang sagt:» Den som ikke får informasjon kan ikke ta ansvar. Den som får informasjon kan ikke unngå å ta ansvar.»  Jeg liker sitatet fordi det belyser hvor avhengig vi er av god kommunikasjon på en arbeidsplass. 

 

Bilde 3

                                 Den likeverdige samtalen

Men er det mulig å få til en reell symmetrisk kommunikasjon i en leder- ansattdialog? I skolen er det en hierarkisk organisasjonsmodell med rektor som øverste leder. En leders oppgave slik jeg ser det er å skape en likeverdig dialog basert på tillit og respekt for hverandres roller og oppgaver. Som leder kan en bruke sin makt til å gi ordrer, kommandere og dirigere. Lederen bør gå foran som et godt eksempel og sette dialogen i organisasjonen på dagsorden.  Det betyr også at lederen har hovedansvar for å avdekke og oppfatte dysfunksjonell kommunikasjon. Forholdet mellom leder og medarbeider bør være basert på toveis symmetrisk kommunikasjon uten å bruke makt til å innskrenke dialogen. En likeverdig samtale kan kjennetegnes ved at det er balanse i forholdet mellom sender og mottaker, samtalen har dybde, det er en felles interesse for temaet, samtalen bærer preg av lytting, mange spørsmål og få svar. Det er altså en vinn - vinn situasjon. Budskapet er enkelt men hvor ofte kan jeg få til dette i en stresset hverdag med stadig nye vikarbehov? Jeg tenker at den største utfordring er å ta meg tid til å lytte. Jeg må tenke etter og være bevisst budskap, så bekrefte om jeg har forstått det slik det var ment og stille oppfølgingsspørsmål. De fleste kan reglene for god kommunikasjon, men å bruke de i en travel hverdag er det flere av oss som må øve på.

Kilder

Briner, Hastings og Geddes , Prosjektledelse Gyldendal akademiske forlag. 3. utgave 2012


Peggy Simcic Brønn og Jan Ketil Arnulf, Kommunikasjon for ledere i organisasjoner, Fagbokforlaget 2013.

Nettreferanser

" Alle tiders kommunikasjon". Accseed Mars 08.2015 http://www.alletiderskommunikasjon.no/2014/05/hva-er-god-kommunikasjon/






" Argumentere og undersøkelsesmatrisen" Accseed Mars 08. 2015
http://home.online.no/~steinny/Kap4/argument_og_undersoekelsesmatrisen.htm






" Kommunikasjon som fremmer læring" Accseed Mars 08. 2015
http://www.slideshare.net/hildefh/kommunikasjon-som-fremmer-lring


Kommunikasjon, fra Store norske leksikon. Accseed Mars 09.2015
https://snl.no/kommunikasjon






"IA, Studentnummer: 0912402, Koorienteringsmodellen" Accseed Mars 08.2015 https://www.youtube.com/watch?v=siE2cqyRf98

Fra Wikipedia, Accseed Mars 09.2015
http://no.wikipedia.org/wiki/Chris_Argyris
http://en.wikipedia.org/wiki/James_E._Grunig

Bilder





Bilde 1:
" Group of kids going to school together" Gratis bilde på Shutterstock. Accessed May 01. 2015
http://www.shutterstock.com/en/pic.mhtml?id=167557547





 Bilde 2:
"Mind map team-illustration"- Gratis bilde på Shutterstock. Accessed Marts 08. 2015 http://www.shutterstock.com/cat.mhtml





Bilde 3:
 " 3d-people- person connecting a cable". Gratis bilde på Shutterstock. Accessed Marts 08. 2015
  http://www.shutterstock.com/cat.mhtml






 

Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Et kort historisk blikk på kunnskapssyn



Kunnskapssyn må ses i sammenheng med samfunnsutviklingen. Kunnskapdepartementet definerer dannelse og grunnleggende ferdigheter som en hjelp til elevene for å opparbeide nødvendig kompetanse. Elevene trenger kompetanse i ulike ferdigheter slik at de kan delta i kunnskapssamfunnet.  Det skal hjelpe elever til personlig utvikling og gi mulighet til å delta og utvikle seg i skole, samfunns -og arbeidsliv. Dannelse og synet på kunnskap i norsk skole har variert etter hvilken fase i utviklingen landet generelt har vært i. Rundt midten av 1800-tallet begynte skolen å bli en allmenndannende institusjon. På denne tiden eksisterte det fortsatt barnearbeid i Norge, mange mente at det var gjennom det praktiske arbeidet elevene fikk kunnskap. Industrialismen skapte behov for mer faglig kunnskap i skolen, det ble mer fokus på fag, yrkesutdannelse og kvalifisert arbeidskraft. På 1930 tallet ble det pedagogiske aspektet ved læring endret i skolen. Fra å være en «bokskole» med pugging som vanligste læringsform, ble skolen blant annet inspirert av John Dewey`s teori « learning by doing and reflection». Skolen har alltid speilet samfunnet og dets behov for dannelse og kunnskap.






Bilde 1

 

                                   Hva viser erfaringene?

Skolen har altså vært i endring og utvikling hele tiden, men spørsmålet er om vi nå, i den digitale tidsalder, må endre praksis? I evalueringen av K06, vurderes det hvordan læreren har lykkes med arbeidet. I 2013 vedtok regjeringen at en komite skulle vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Sten Ludvigsen var leder av komiteen, og resultatet av vurderingen ble offentliggjort i NOU rapporten 2014. Der kommer det frem at elevenes læring var preget av overflatelæring, mens behovet i fremtiden er dypdelæring hvor begrepsforståelse, tverrfaglighet, metakognisjon, analyse og problemløsing må integreres i læringen. Lærerens praksis må altså endres for å skape bedre forståelse for læringen hos eleven. Elevene trenger kompetanse i å lære, ulike læringsstrategier og metoder for læring. Bjørn Alterhaug,  Professor Emeritus NTNU  skriver en interessant artikkel i adressa.no, om hva han mener kunnskapssynet i norsk skole bærer preg av. Han betegner elevene som kunder og lærerne som selgere, Han skriver at kunnskapssynet i norsk skole og samfunn er preget av den nåværende regjeringens politikk som han hevder har et produkt- og teoriorientert kunnskapssyn.  Videre sier han at kunnskapen elevene måles i er formalisert, språkliggjort og abstrahert.  Kanskje testkulturen i norsk skolen har ført til at læreren fokuserer for lite på hele mennesket og at dette gir elevene lite inspirasjon og indre drivkraft til å lære.  En kan i en travel hverdag spørre seg hvor mye tid og ressurser skolen bruker på å utnytte fellesskapet mellom elevene, og legge til rette for samhandling som en del av læringen. Jeg tror alle skoler jobber med å bygge relasjoner og legge til rette for samspill mellom elev, men spørsmålet er hvor mye det blir vektlagt?

Bilde 2

 

                                   Fremtidens skole

Når deg gjelder ferdigheter sier rapporten at elevene i større grad må kunne lære seg å anvende kunnskapen for å løse oppgaver eller problemer i praktiske situasjoner.  Elevenes holdninger til skolen og skolearbeidet bærer preg av spørsmålet om relevans. Lærere må være flinke til å knytte teori og praksis sammen og vise elevene verdien av kunnskap og bruksområder for nyervervet kunnskap. Lærerne bør utfordres til å komme ut av klasserommet, samarbeide med lokalt næringsliv, drive elevbedrifter og på den måten øke elevenes praktiske tilnærming til kunnskap. Ferdigheter som å løse praktiske oppgaver eksisterte i aller høyeste grad på 1800-tallet, da skolebarn også hadde jobb ved siden av skolen.  Å arbeide ble på den tiden betraktet som bedre læring enn å sitte på skolebenken, kanskje de hadde noe rett i det? Den teoretiske kunnskapen er ikke nok til å forberede dagens barn og ungdom til voksenliv. Samfunnet trenger skoler som gir utdanning for fremtidens arbeidsmarked med jobber som enda ikke er funnet opp. CCE observerer at arbeidsmarkedet ikke lenger er ute etter jobbsøkere, men jobbskapere.  Den største utfordringen vi har er, i følge NOU rapporten, antallet elever som gjennomfører videregående opplæring. Dagens tilbud om videregående opplæring fører til at for mange elver dropper ut av skolen. Dette må vi se i kontrast til påstandene til  Don Tapscott  som hevder at unge i dag er hardt arbeidende, mer fokuserte, de bygger mer, de er klokere og tar oftere universitetsutdanning enn tidligere generasjoner.  Videre hevder han i sin bok    « Grown up digital» at dagens arbeidssøkende ungdom er interesserte i å ha en morsom og kreativ jobb. Skolen bør derfor gi barn og ungdom erfaringer som gjør at de mestrer endring, er nyskapende, kreative og ansvarsbevisste. NOU-2014 antyder at skolen ikke i stor nok grad har satt digitale verktøy på dagsorden. I fremtidens skole er det ingen tvil om at elevene må være digitale, målet må være at elevene kan bruke digitale ferdigheter som en læringsstrategi, men også som et verktøy for metakognisjon. Det digitale samfunnet utvikler seg i en rasende fart, det krever kompetente og endringsvillige lærere som er villig til å tenke at formidling av kunnskap bør skje på mange ulike måter. Dette er selvfølgelig viktige signaler i forhold til rekrutteringen til læreryrket. I følge NOU 2014, så er det et av de største utfordringene samfunnet har i møte med neste generasjon.

Kanskje Anette Segercrantz, HR direktør i Storebrand, har svaret på hvordan skolens kan møte informasjonssamfunnet? Hun skriver i en artikkel i fremtidens skole at skal vi tro på forskning så må fremtidens lederrolle endres. I fremtiden vil sjefen være mindre viktig, alle får mer innflytelse, da øker også den enkeltes ansvar for å lykkes. I praksis kan det bety at rektor må tørre å gi ansvaret til lærene, men da må også lærerne ha evne og vilje til å ta det ansvaret. Lærerne må også gi elevene større innflytelse på egen læring. Kanskje vi da får enda flere motiverte lærere og elever i skolen.

Bilde 3

Kilder 


Don Tapscott, grown up digital, The MCGraw-Hill Companies 2009



Digitale kilder:



Kunnskapsløftet:Kirsten Sivesind - Implementering av nye læreplaner i reformen. Accessed May 01, 2015 -http://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/





Regjeringen, fremtidens skole. Rapport, Ludvigsen - utvalget. Accessed May 01, 2015 http://www.regjeringen.no/





Utdanningsdirektoratet, grunnleggende ferdigheter. Accessed May 01, 2015 http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/





Store norske leksikon, Bjørn Alterhaug. Accessed May 01, 2015
 https://snl.no/Bj%C3%B8rn_Alterhaug





Store norske leksikon, John Dewey, Accessed May 01, 2015
 https://snl.no/John_Dewey





" Creativ culture and education" ( CCE) Accessed May 01.2015
http://www.creativitycultureeducation.org/






Bilder:



Bilde 1:

"Child, labor, historic, people, children- Gratis bilde på pixabay" Gratis illustrasjon: Accessed May 01, 2015. http://pixabay.com/get/cec3dafede7417c6a731/1430492685/child-labor-349972_1280.jpg?Direct





Bilde 2:
" Book, library, education, knowlwdge- gratis bilde på pixabay" Gratis illustrasjon: Accessed May 01, 2015 http://pixabay.com/en/book-library-education-knowledge-283245/






Bilde 3:
" Imac, apple, mockup, app - Gratis bilde påpixabay. Accessed May 01, 2015
http://pixabay.com/en/imac-apple-mockup-app-ipad-mouse-606765/

                            En digital skole, eller?

Fra kjøkkenet høres høylytte rop og ekstatiske lyder. To tiåringer foran hver sin skjerm, headsett på, fingre som løper raskt over tastaturet, stivt blikk og krumme nakker. Latter. Skjermene eksploderer i farger, figurer flytter seg i et forrykende tempo. Så høres rå latter, etterfulgt av YES! Vi tok dem! Guttene snakker ivrig i hver sin mikrofon, på skype, med klassekamerater. Alle spiller online, på samme server, og nå diskuterer de det som akkurat skjedde i spillet.

Denne hendelsen er ikke ukjent for meg, eller andre foreldre. På mitt kjøkken har det skjedd digitale endringer, det er neppe takket være meg. Det eneste jeg har gjort er å si ja til dataspillkvelder, endret på julegaveønsker fra besteforeldre og installerer raskere trådløst nett. Etter at den digitale tidsalderen gjorde sitt inntog, har hele samfunnet gjort digitale endringer, men hvilken betydning har tilgangen til digitale læringsverktøy fått for praksis i skolen?



Bilde 1

                                                     

                                    Historisk perspektiv

IKT ble for alvor en del av skolens virksomhet da regjeringen  (Kristin Clemet, Utdannings- og forskningsminister) la fram et Program for digital kompetanse 2004-2008. Prosjektet var rettet mot hele utdanningssektoren, grunnskole, høyere utdanning og voksenopplæring. En kan kanskje hevde at Kristin Clemet satte IKT på dagsorden ved at hun innførte digital kunnskap som en av de fem grunnleggende ferdigheter i norsk skole. Nå er det et krav at bruk av digitale verktøy skal være integrert i ALLE fag, og betegnelsen " å bruke digitale verktøy" er endret til " digitale ferdigheter"(2012 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter). Har disse føringene endret praksis i skolen? Tiåringene på kjøkkenet ligger jo milevis foran meg i forhold til digitale ferdigheter. Tradisjonell tankegang skulle tilsi at dette har de lært på skolen, men har skolen hengt med på utviklingen? Lærerne vil kanskje aldri nå opp til de ferdigheter som dagens generasjon har. Det er ikke så rart, i følge Mark Prensky, er barn født etter 1990, digitalt innfødte. Barn blir født inn i datatidsalderen, de voksne er enda i endring fra industrisamfunnet til det digitale samfunn. Lærerne er digitale emigranter, kanskje født i feil tidsalder?

 

Bilde 2

 

                                         Hva må endres?

For å lykkes med integrering av digitale ferdigheter i skolen er det behov for en digital kompetent skoleeier og skoleleder. De må forstå endringene og evne å ta metaperspektiv på den digitale utviklingen. I dag satses de veldig på videreutdanning av skoleledere og lærere. Utdanningen er i økende grad nettbasert. Teknologien gjør det mulig å nå uante høyder i masseutdanning, det er billig og tilgjengelig. Det bidrar til å demokratisere adgangen til utdanning og samtidig utfordre nasjonale utdanningstilbud. Clayton Christensen belyser i sin bok behovet for kunnskap, kompetanse og entreprenørskap som må møte informasjonssamfunnet behov. Han kaller denne endringen i utdanningstilbud for disruptiv inovasjon. Det betyr at fremtidens lærere må tilby både digitale verktøy, og et innovativt klasserom med fremtidsrettede løsninger.  For å lykkes med lærernes læring og utvikling kan en i følge Viviane Robinson, bygge kapasitet på skolen ved å gjøre det daglige arbeidet og samtidig lærere hvordan man kan forbedrer dette arbeidet. Hun viser til forskning som

sier at skoler med gode prestasjoner oftest har en rektorer som diskuterer undervisning med lærerne

sine. Rektor må altså skaffe seg innsikt i ulike verktøy og arbeidsmetoder som kan benyttes for å sikre lærerkompetanse innenfor digital didaktikk. For å kunne veilede og være gode modeller for lærerne, er det troverdig og absolutt en fordel at ledelsen bruker skolens digitale læringsplattform. Ledelsen må sette IKT på dagsorden og sammen med personalet utvikle en helhetlig pedagogisk IKTplan for skolen. Jeg tror også at det er nødvendig at skoleledere tør å tenke utradisjonelt og endre på timeplanen, romfordeling og organisering av elever og lærere for å få til en helhetlig endring.

 

 

                                    Undervisningsform

Skal skolelederne skape en digital endring, må også lærerne være med. Hvis vi ser på  undervisningsmetodene i skolen i dag, så er den dominerende pedagogiske formen basert på instruksjon og øvelse. Lærerrollen tar tid å endre, og digital kompetanse handler ikke bare om å lære seg spill eller Word på datamaskinen. På Bakås og Ellingsrudåsen skole i Oslo lærer elevene koding og programmering. Det gir elevene større innsikt i teknologien. De bruker læringspartner som metode, de eldste elevene lærer videre til de yngste. En slik arbeidsform der elevene selv lager spill og lærer kunnskapen videre krever lærere som tenker utradisjonelt, og tør slippe elevene løs i den digitale verden. Det er omtrent slik læringen skjer ved kjøkkenbordet mitt, guttene lærer av hverandre. I følge Arne Krokan er personlig nettverk fremtidens læringsarena. Arne Krokan er i dag leder av prosjektet SMART LÆRING, som tilbyr utdanning via MOOC systemet. Han støtter sin forskning på George Siemens teori om konnektivisme. Han mener at det ikke lenger blir slik at foreleseren fyller elevene med kunnskap. I stedet skal elevene lære sammen, og av hverandre.  Han sier at ved å bygge personlige læringsnettverk utveksler elever kunnskap og reflekterer over den.



                 Krav til dokumentasjon og teknisk støtte

I skolen er det større krav til dokumentasjon og kartlegging av elevenes læring, dette oppleves som en omfattende og tidkrevende jobb for lærerne. Slik flere lærere beskriver det, kommer kartleggingen i tillegg til at de skal lære seg å bruke ulike digitale verktøy. Det har heldigvis kommet mange nye digitale hjelpemidler som både kartlegger og gir tilpasset opplæring til elevene. Men har lærerne tid til å orientere seg i jungelen av nye spill og apper? Dessuten skal det meste lærerne foretar seg i klasserommet være basert på empirisk forskning og selvfølgelig gi økt læring. Da hjelper det lite med febrilsk googling på lærerværelset på jakt etter noe data- greier til elevene. Nød lærer naken kvinne å spinne, heldigvis! Steinar Aas er en av flere lærer som har følt manglende kontroll i møte med den digitale verden. Han har med hjelp fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Norges informasjonsteknologiske høgskole utviklet et læringsspill som gir læreren muligheten til å følge med på elevenes faglige utvikling og justere vanskelighetsgrad for elevene etter behov.


Mange lærere kvier seg for bruk av IKT i utdanning på grunn av mangel på teknisk støtte. På skolen jeg jobber, møtte jeg her om dagen en frustrert lærer med PC en på armen. Hun hadde sittet hjemme kvelden før og lagd et opplegg i notbook til bruk på smartboarden, dagen etter var nettet nede. Skal en digital skolehverdag bli effektiv må dataverktøy være på plass og fungere. En lærer som ofte møter et nett som er nede, utladede iPader eller programmer som ikke fungerer vil gå lei og velge tradisjonell undervisning. Undersøkelser fra senter for IKT ( Monitor 2013)viser at bruken av data i norsk skole gikk ned fra 2012 til 2013. Kan dette være en av årsakene? Når jeg tenker på det som skjer ved mitt kjøkkenbord , blir jeg litt ydmyk for guttenes ferdigheter. Don Tapscott sier i sin bok “ grown up digital” at dette er historisk. Han hevder at barn blir en autoritet overfor foreldregenerasjonen og at deres digitale ferdigheter vil forandre verden fullstendig. Det har altså skjedd en digital endring i skolen, men så lenge vi har et gap mellom digitalt innfødte elever og digitale emigranter som lærere, vil det ta tid før den digitale praksisen endres. Lærerens digitale kompetanse vil øke i takt med at vi får flere digitalt innfødte lærere i skolen. 

Bilde 3

Kilder: 

 

Bøker:

Clayton Christensen/Michael B Horn/ Curtis W. Johnson, Disrupting Class, The MCGraw-Hill companies 2011.





John Hattie, Synlig læring-for lærere, Cappelen Damm AS 2013





Don Tapscott, grown up digital, The MCGraw-Hill companies 2009





Viviane Robinson, Elevsentrert skoleledelse, Cappelen Damm AS 2014

Digitale kilder:



" Senter for IKT i utdanningen" Accessed May 01, 2015
http://iktsenteret.no/ressurser/monitor-skole-2013#.VFFsTPmG_kU



" Universitetsavisa.no" Accessed May 01, 2015
http://www.universitetsavisa.no/campus/article39360.ece



" Forsknings og kompetanseutvikling for IT -utvikling" Accessed May 01, 2005
http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf?epslanguage=no



" Arne Krokan" Accessed May 01, 2005
https://arnek.wordpress.com/2011/01/25/ta-et-kurs-for-lre-hva-konnektivisme-er/





Video:
Dr. Clayton Christensen discusses disruption in higher education
https://www.youtube.com/watch?v=yUGn5ZdrDoU








Bilder:



Bilde 1:
"Children, win, success, video game, play, happy" Gratis bilde fra pixabay. Accessed May 01.2015
http://pixabay.com/en/children-win-success-video-game-593313/




Bilde 2:
"Boy, girl, computer, learning, education" Gratils bilde fra pixabay. Accessed May 01, 2015.
http://video.adm.ntnu.no/pres/5372155f72774






Bilde 3:
"Baby, boy, child, childhood, computer. Gratis bilde fra pixabay. Accessed May 01,2015.
http://pixabay.com/en/baby-boy-child-childhood-computer-84627/