Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Et kort historisk blikk på kunnskapssyn



Kunnskapssyn må ses i sammenheng med samfunnsutviklingen. Kunnskapdepartementet definerer dannelse og grunnleggende ferdigheter som en hjelp til elevene for å opparbeide nødvendig kompetanse. Elevene trenger kompetanse i ulike ferdigheter slik at de kan delta i kunnskapssamfunnet.  Det skal hjelpe elever til personlig utvikling og gi mulighet til å delta og utvikle seg i skole, samfunns -og arbeidsliv. Dannelse og synet på kunnskap i norsk skole har variert etter hvilken fase i utviklingen landet generelt har vært i. Rundt midten av 1800-tallet begynte skolen å bli en allmenndannende institusjon. På denne tiden eksisterte det fortsatt barnearbeid i Norge, mange mente at det var gjennom det praktiske arbeidet elevene fikk kunnskap. Industrialismen skapte behov for mer faglig kunnskap i skolen, det ble mer fokus på fag, yrkesutdannelse og kvalifisert arbeidskraft. På 1930 tallet ble det pedagogiske aspektet ved læring endret i skolen. Fra å være en «bokskole» med pugging som vanligste læringsform, ble skolen blant annet inspirert av John Dewey`s teori « learning by doing and reflection». Skolen har alltid speilet samfunnet og dets behov for dannelse og kunnskap.






Bilde 1

 

                                   Hva viser erfaringene?

Skolen har altså vært i endring og utvikling hele tiden, men spørsmålet er om vi nå, i den digitale tidsalder, må endre praksis? I evalueringen av K06, vurderes det hvordan læreren har lykkes med arbeidet. I 2013 vedtok regjeringen at en komite skulle vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Sten Ludvigsen var leder av komiteen, og resultatet av vurderingen ble offentliggjort i NOU rapporten 2014. Der kommer det frem at elevenes læring var preget av overflatelæring, mens behovet i fremtiden er dypdelæring hvor begrepsforståelse, tverrfaglighet, metakognisjon, analyse og problemløsing må integreres i læringen. Lærerens praksis må altså endres for å skape bedre forståelse for læringen hos eleven. Elevene trenger kompetanse i å lære, ulike læringsstrategier og metoder for læring. Bjørn Alterhaug,  Professor Emeritus NTNU  skriver en interessant artikkel i adressa.no, om hva han mener kunnskapssynet i norsk skole bærer preg av. Han betegner elevene som kunder og lærerne som selgere, Han skriver at kunnskapssynet i norsk skole og samfunn er preget av den nåværende regjeringens politikk som han hevder har et produkt- og teoriorientert kunnskapssyn.  Videre sier han at kunnskapen elevene måles i er formalisert, språkliggjort og abstrahert.  Kanskje testkulturen i norsk skolen har ført til at læreren fokuserer for lite på hele mennesket og at dette gir elevene lite inspirasjon og indre drivkraft til å lære.  En kan i en travel hverdag spørre seg hvor mye tid og ressurser skolen bruker på å utnytte fellesskapet mellom elevene, og legge til rette for samhandling som en del av læringen. Jeg tror alle skoler jobber med å bygge relasjoner og legge til rette for samspill mellom elev, men spørsmålet er hvor mye det blir vektlagt?

Bilde 2

 

                                   Fremtidens skole

Når deg gjelder ferdigheter sier rapporten at elevene i større grad må kunne lære seg å anvende kunnskapen for å løse oppgaver eller problemer i praktiske situasjoner.  Elevenes holdninger til skolen og skolearbeidet bærer preg av spørsmålet om relevans. Lærere må være flinke til å knytte teori og praksis sammen og vise elevene verdien av kunnskap og bruksområder for nyervervet kunnskap. Lærerne bør utfordres til å komme ut av klasserommet, samarbeide med lokalt næringsliv, drive elevbedrifter og på den måten øke elevenes praktiske tilnærming til kunnskap. Ferdigheter som å løse praktiske oppgaver eksisterte i aller høyeste grad på 1800-tallet, da skolebarn også hadde jobb ved siden av skolen.  Å arbeide ble på den tiden betraktet som bedre læring enn å sitte på skolebenken, kanskje de hadde noe rett i det? Den teoretiske kunnskapen er ikke nok til å forberede dagens barn og ungdom til voksenliv. Samfunnet trenger skoler som gir utdanning for fremtidens arbeidsmarked med jobber som enda ikke er funnet opp. CCE observerer at arbeidsmarkedet ikke lenger er ute etter jobbsøkere, men jobbskapere.  Den største utfordringen vi har er, i følge NOU rapporten, antallet elever som gjennomfører videregående opplæring. Dagens tilbud om videregående opplæring fører til at for mange elver dropper ut av skolen. Dette må vi se i kontrast til påstandene til  Don Tapscott  som hevder at unge i dag er hardt arbeidende, mer fokuserte, de bygger mer, de er klokere og tar oftere universitetsutdanning enn tidligere generasjoner.  Videre hevder han i sin bok    « Grown up digital» at dagens arbeidssøkende ungdom er interesserte i å ha en morsom og kreativ jobb. Skolen bør derfor gi barn og ungdom erfaringer som gjør at de mestrer endring, er nyskapende, kreative og ansvarsbevisste. NOU-2014 antyder at skolen ikke i stor nok grad har satt digitale verktøy på dagsorden. I fremtidens skole er det ingen tvil om at elevene må være digitale, målet må være at elevene kan bruke digitale ferdigheter som en læringsstrategi, men også som et verktøy for metakognisjon. Det digitale samfunnet utvikler seg i en rasende fart, det krever kompetente og endringsvillige lærere som er villig til å tenke at formidling av kunnskap bør skje på mange ulike måter. Dette er selvfølgelig viktige signaler i forhold til rekrutteringen til læreryrket. I følge NOU 2014, så er det et av de største utfordringene samfunnet har i møte med neste generasjon.

Kanskje Anette Segercrantz, HR direktør i Storebrand, har svaret på hvordan skolens kan møte informasjonssamfunnet? Hun skriver i en artikkel i fremtidens skole at skal vi tro på forskning så må fremtidens lederrolle endres. I fremtiden vil sjefen være mindre viktig, alle får mer innflytelse, da øker også den enkeltes ansvar for å lykkes. I praksis kan det bety at rektor må tørre å gi ansvaret til lærene, men da må også lærerne ha evne og vilje til å ta det ansvaret. Lærerne må også gi elevene større innflytelse på egen læring. Kanskje vi da får enda flere motiverte lærere og elever i skolen.

Bilde 3

Kilder 


Don Tapscott, grown up digital, The MCGraw-Hill Companies 2009



Digitale kilder:



Kunnskapsløftet:Kirsten Sivesind - Implementering av nye læreplaner i reformen. Accessed May 01, 2015 -http://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/





Regjeringen, fremtidens skole. Rapport, Ludvigsen - utvalget. Accessed May 01, 2015 http://www.regjeringen.no/





Utdanningsdirektoratet, grunnleggende ferdigheter. Accessed May 01, 2015 http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/





Store norske leksikon, Bjørn Alterhaug. Accessed May 01, 2015
 https://snl.no/Bj%C3%B8rn_Alterhaug





Store norske leksikon, John Dewey, Accessed May 01, 2015
 https://snl.no/John_Dewey





" Creativ culture and education" ( CCE) Accessed May 01.2015
http://www.creativitycultureeducation.org/






Bilder:



Bilde 1:

"Child, labor, historic, people, children- Gratis bilde på pixabay" Gratis illustrasjon: Accessed May 01, 2015. http://pixabay.com/get/cec3dafede7417c6a731/1430492685/child-labor-349972_1280.jpg?Direct





Bilde 2:
" Book, library, education, knowlwdge- gratis bilde på pixabay" Gratis illustrasjon: Accessed May 01, 2015 http://pixabay.com/en/book-library-education-knowledge-283245/






Bilde 3:
" Imac, apple, mockup, app - Gratis bilde påpixabay. Accessed May 01, 2015
http://pixabay.com/en/imac-apple-mockup-app-ipad-mouse-606765/