En digital skole, eller?

Fra kjøkkenet høres høylytte rop og ekstatiske lyder. To tiåringer foran hver sin skjerm, headsett på, fingre som løper raskt over tastaturet, stivt blikk og krumme nakker. Latter. Skjermene eksploderer i farger, figurer flytter seg i et forrykende tempo. Så høres rå latter, etterfulgt av YES! Vi tok dem! Guttene snakker ivrig i hver sin mikrofon, på skype, med klassekamerater. Alle spiller online, på samme server, og nå diskuterer de det som akkurat skjedde i spillet.

Denne hendelsen er ikke ukjent for meg, eller andre foreldre. På mitt kjøkken har det skjedd digitale endringer, det er neppe takket være meg. Det eneste jeg har gjort er å si ja til dataspillkvelder, endret på julegaveønsker fra besteforeldre og installerer raskere trådløst nett. Etter at den digitale tidsalderen gjorde sitt inntog, har hele samfunnet gjort digitale endringer, men hvilken betydning har tilgangen til digitale læringsverktøy fått for praksis i skolen?



Bilde 1

                                                     

                                    Historisk perspektiv

IKT ble for alvor en del av skolens virksomhet da regjeringen  (Kristin Clemet, Utdannings- og forskningsminister) la fram et Program for digital kompetanse 2004-2008. Prosjektet var rettet mot hele utdanningssektoren, grunnskole, høyere utdanning og voksenopplæring. En kan kanskje hevde at Kristin Clemet satte IKT på dagsorden ved at hun innførte digital kunnskap som en av de fem grunnleggende ferdigheter i norsk skole. Nå er det et krav at bruk av digitale verktøy skal være integrert i ALLE fag, og betegnelsen " å bruke digitale verktøy" er endret til " digitale ferdigheter"(2012 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter). Har disse føringene endret praksis i skolen? Tiåringene på kjøkkenet ligger jo milevis foran meg i forhold til digitale ferdigheter. Tradisjonell tankegang skulle tilsi at dette har de lært på skolen, men har skolen hengt med på utviklingen? Lærerne vil kanskje aldri nå opp til de ferdigheter som dagens generasjon har. Det er ikke så rart, i følge Mark Prensky, er barn født etter 1990, digitalt innfødte. Barn blir født inn i datatidsalderen, de voksne er enda i endring fra industrisamfunnet til det digitale samfunn. Lærerne er digitale emigranter, kanskje født i feil tidsalder?

 

Bilde 2

 

                                         Hva må endres?

For å lykkes med integrering av digitale ferdigheter i skolen er det behov for en digital kompetent skoleeier og skoleleder. De må forstå endringene og evne å ta metaperspektiv på den digitale utviklingen. I dag satses de veldig på videreutdanning av skoleledere og lærere. Utdanningen er i økende grad nettbasert. Teknologien gjør det mulig å nå uante høyder i masseutdanning, det er billig og tilgjengelig. Det bidrar til å demokratisere adgangen til utdanning og samtidig utfordre nasjonale utdanningstilbud. Clayton Christensen belyser i sin bok behovet for kunnskap, kompetanse og entreprenørskap som må møte informasjonssamfunnet behov. Han kaller denne endringen i utdanningstilbud for disruptiv inovasjon. Det betyr at fremtidens lærere må tilby både digitale verktøy, og et innovativt klasserom med fremtidsrettede løsninger.  For å lykkes med lærernes læring og utvikling kan en i følge Viviane Robinson, bygge kapasitet på skolen ved å gjøre det daglige arbeidet og samtidig lærere hvordan man kan forbedrer dette arbeidet. Hun viser til forskning som

sier at skoler med gode prestasjoner oftest har en rektorer som diskuterer undervisning med lærerne

sine. Rektor må altså skaffe seg innsikt i ulike verktøy og arbeidsmetoder som kan benyttes for å sikre lærerkompetanse innenfor digital didaktikk. For å kunne veilede og være gode modeller for lærerne, er det troverdig og absolutt en fordel at ledelsen bruker skolens digitale læringsplattform. Ledelsen må sette IKT på dagsorden og sammen med personalet utvikle en helhetlig pedagogisk IKTplan for skolen. Jeg tror også at det er nødvendig at skoleledere tør å tenke utradisjonelt og endre på timeplanen, romfordeling og organisering av elever og lærere for å få til en helhetlig endring.

 

 

                                    Undervisningsform

Skal skolelederne skape en digital endring, må også lærerne være med. Hvis vi ser på  undervisningsmetodene i skolen i dag, så er den dominerende pedagogiske formen basert på instruksjon og øvelse. Lærerrollen tar tid å endre, og digital kompetanse handler ikke bare om å lære seg spill eller Word på datamaskinen. På Bakås og Ellingsrudåsen skole i Oslo lærer elevene koding og programmering. Det gir elevene større innsikt i teknologien. De bruker læringspartner som metode, de eldste elevene lærer videre til de yngste. En slik arbeidsform der elevene selv lager spill og lærer kunnskapen videre krever lærere som tenker utradisjonelt, og tør slippe elevene løs i den digitale verden. Det er omtrent slik læringen skjer ved kjøkkenbordet mitt, guttene lærer av hverandre. I følge Arne Krokan er personlig nettverk fremtidens læringsarena. Arne Krokan er i dag leder av prosjektet SMART LÆRING, som tilbyr utdanning via MOOC systemet. Han støtter sin forskning på George Siemens teori om konnektivisme. Han mener at det ikke lenger blir slik at foreleseren fyller elevene med kunnskap. I stedet skal elevene lære sammen, og av hverandre.  Han sier at ved å bygge personlige læringsnettverk utveksler elever kunnskap og reflekterer over den.



                 Krav til dokumentasjon og teknisk støtte

I skolen er det større krav til dokumentasjon og kartlegging av elevenes læring, dette oppleves som en omfattende og tidkrevende jobb for lærerne. Slik flere lærere beskriver det, kommer kartleggingen i tillegg til at de skal lære seg å bruke ulike digitale verktøy. Det har heldigvis kommet mange nye digitale hjelpemidler som både kartlegger og gir tilpasset opplæring til elevene. Men har lærerne tid til å orientere seg i jungelen av nye spill og apper? Dessuten skal det meste lærerne foretar seg i klasserommet være basert på empirisk forskning og selvfølgelig gi økt læring. Da hjelper det lite med febrilsk googling på lærerværelset på jakt etter noe data- greier til elevene. Nød lærer naken kvinne å spinne, heldigvis! Steinar Aas er en av flere lærer som har følt manglende kontroll i møte med den digitale verden. Han har med hjelp fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Norges informasjonsteknologiske høgskole utviklet et læringsspill som gir læreren muligheten til å følge med på elevenes faglige utvikling og justere vanskelighetsgrad for elevene etter behov.


Mange lærere kvier seg for bruk av IKT i utdanning på grunn av mangel på teknisk støtte. På skolen jeg jobber, møtte jeg her om dagen en frustrert lærer med PC en på armen. Hun hadde sittet hjemme kvelden før og lagd et opplegg i notbook til bruk på smartboarden, dagen etter var nettet nede. Skal en digital skolehverdag bli effektiv må dataverktøy være på plass og fungere. En lærer som ofte møter et nett som er nede, utladede iPader eller programmer som ikke fungerer vil gå lei og velge tradisjonell undervisning. Undersøkelser fra senter for IKT ( Monitor 2013)viser at bruken av data i norsk skole gikk ned fra 2012 til 2013. Kan dette være en av årsakene? Når jeg tenker på det som skjer ved mitt kjøkkenbord , blir jeg litt ydmyk for guttenes ferdigheter. Don Tapscott sier i sin bok “ grown up digital” at dette er historisk. Han hevder at barn blir en autoritet overfor foreldregenerasjonen og at deres digitale ferdigheter vil forandre verden fullstendig. Det har altså skjedd en digital endring i skolen, men så lenge vi har et gap mellom digitalt innfødte elever og digitale emigranter som lærere, vil det ta tid før den digitale praksisen endres. Lærerens digitale kompetanse vil øke i takt med at vi får flere digitalt innfødte lærere i skolen. 

Bilde 3

Kilder: 

 

Bøker:

Clayton Christensen/Michael B Horn/ Curtis W. Johnson, Disrupting Class, The MCGraw-Hill companies 2011.





John Hattie, Synlig læring-for lærere, Cappelen Damm AS 2013





Don Tapscott, grown up digital, The MCGraw-Hill companies 2009





Viviane Robinson, Elevsentrert skoleledelse, Cappelen Damm AS 2014

Digitale kilder:



" Senter for IKT i utdanningen" Accessed May 01, 2015
http://iktsenteret.no/ressurser/monitor-skole-2013#.VFFsTPmG_kU



" Universitetsavisa.no" Accessed May 01, 2015
http://www.universitetsavisa.no/campus/article39360.ece



" Forsknings og kompetanseutvikling for IT -utvikling" Accessed May 01, 2005
http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf?epslanguage=no



" Arne Krokan" Accessed May 01, 2005
https://arnek.wordpress.com/2011/01/25/ta-et-kurs-for-lre-hva-konnektivisme-er/





Video:
Dr. Clayton Christensen discusses disruption in higher education
https://www.youtube.com/watch?v=yUGn5ZdrDoU








Bilder:



Bilde 1:
"Children, win, success, video game, play, happy" Gratis bilde fra pixabay. Accessed May 01.2015
http://pixabay.com/en/children-win-success-video-game-593313/




Bilde 2:
"Boy, girl, computer, learning, education" Gratils bilde fra pixabay. Accessed May 01, 2015.
http://video.adm.ntnu.no/pres/5372155f72774






Bilde 3:
"Baby, boy, child, childhood, computer. Gratis bilde fra pixabay. Accessed May 01,2015.
http://pixabay.com/en/baby-boy-child-childhood-computer-84627/