Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Et kort historisk blikk på kunnskapssyn



Kunnskapssyn må ses i sammenheng med samfunnsutviklingen. Kunnskapdepartementet definerer dannelse og grunnleggende ferdigheter som en hjelp til elevene for å opparbeide nødvendig kompetanse. Elevene trenger kompetanse i ulike ferdigheter slik at de kan delta i kunnskapssamfunnet.  Det skal hjelpe elever til personlig utvikling og gi mulighet til å delta og utvikle seg i skole, samfunns -og arbeidsliv. Dannelse og synet på kunnskap i norsk skole har variert etter hvilken fase i utviklingen landet generelt har vært i. Rundt midten av 1800-tallet begynte skolen å bli en allmenndannende institusjon. På denne tiden eksisterte det fortsatt barnearbeid i Norge, mange mente at det var gjennom det praktiske arbeidet elevene fikk kunnskap. Industrialismen skapte behov for mer faglig kunnskap i skolen, det ble mer fokus på fag, yrkesutdannelse og kvalifisert arbeidskraft. På 1930 tallet ble det pedagogiske aspektet ved læring endret i skolen. Fra å være en «bokskole» med pugging som vanligste læringsform, ble skolen blant annet inspirert av John Dewey`s teori « learning by doing and reflection». Skolen har alltid speilet samfunnet og dets behov for dannelse og kunnskap.






Bilde 1

 

                                   Hva viser erfaringene?

Skolen har altså vært i endring og utvikling hele tiden, men spørsmålet er om vi nå, i den digitale tidsalder, må endre praksis? I evalueringen av K06, vurderes det hvordan læreren har lykkes med arbeidet. I 2013 vedtok regjeringen at en komite skulle vurdere grunnopplæringens fag opp mot krav til kompetanse i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Sten Ludvigsen var leder av komiteen, og resultatet av vurderingen ble offentliggjort i NOU rapporten 2014. Der kommer det frem at elevenes læring var preget av overflatelæring, mens behovet i fremtiden er dypdelæring hvor begrepsforståelse, tverrfaglighet, metakognisjon, analyse og problemløsing må integreres i læringen. Lærerens praksis må altså endres for å skape bedre forståelse for læringen hos eleven. Elevene trenger kompetanse i å lære, ulike læringsstrategier og metoder for læring. Bjørn Alterhaug,  Professor Emeritus NTNU  skriver en interessant artikkel i adressa.no, om hva han mener kunnskapssynet i norsk skole bærer preg av. Han betegner elevene som kunder og lærerne som selgere, Han skriver at kunnskapssynet i norsk skole og samfunn er preget av den nåværende regjeringens politikk som han hevder har et produkt- og teoriorientert kunnskapssyn.  Videre sier han at kunnskapen elevene måles i er formalisert, språkliggjort og abstrahert.  Kanskje testkulturen i norsk skolen har ført til at læreren fokuserer for lite på hele mennesket og at dette gir elevene lite inspirasjon og indre drivkraft til å lære.  En kan i en travel hverdag spørre seg hvor mye tid og ressurser skolen bruker på å utnytte fellesskapet mellom elevene, og legge til rette for samhandling som en del av læringen. Jeg tror alle skoler jobber med å bygge relasjoner og legge til rette for samspill mellom elev, men spørsmålet er hvor mye det blir vektlagt?

Bilde 2

 

                                   Fremtidens skole

Når deg gjelder ferdigheter sier rapporten at elevene i større grad må kunne lære seg å anvende kunnskapen for å løse oppgaver eller problemer i praktiske situasjoner.  Elevenes holdninger til skolen og skolearbeidet bærer preg av spørsmålet om relevans. Lærere må være flinke til å knytte teori og praksis sammen og vise elevene verdien av kunnskap og bruksområder for nyervervet kunnskap. Lærerne bør utfordres til å komme ut av klasserommet, samarbeide med lokalt næringsliv, drive elevbedrifter og på den måten øke elevenes praktiske tilnærming til kunnskap. Ferdigheter som å løse praktiske oppgaver eksisterte i aller høyeste grad på 1800-tallet, da skolebarn også hadde jobb ved siden av skolen.  Å arbeide ble på den tiden betraktet som bedre læring enn å sitte på skolebenken, kanskje de hadde noe rett i det? Den teoretiske kunnskapen er ikke nok til å forberede dagens barn og ungdom til voksenliv. Samfunnet trenger skoler som gir utdanning for fremtidens arbeidsmarked med jobber som enda ikke er funnet opp. CCE observerer at arbeidsmarkedet ikke lenger er ute etter jobbsøkere, men jobbskapere.  Den største utfordringen vi har er, i følge NOU rapporten, antallet elever som gjennomfører videregående opplæring. Dagens tilbud om videregående opplæring fører til at for mange elver dropper ut av skolen. Dette må vi se i kontrast til påstandene til  Don Tapscott  som hevder at unge i dag er hardt arbeidende, mer fokuserte, de bygger mer, de er klokere og tar oftere universitetsutdanning enn tidligere generasjoner.  Videre hevder han i sin bok    « Grown up digital» at dagens arbeidssøkende ungdom er interesserte i å ha en morsom og kreativ jobb. Skolen bør derfor gi barn og ungdom erfaringer som gjør at de mestrer endring, er nyskapende, kreative og ansvarsbevisste. NOU-2014 antyder at skolen ikke i stor nok grad har satt digitale verktøy på dagsorden. I fremtidens skole er det ingen tvil om at elevene må være digitale, målet må være at elevene kan bruke digitale ferdigheter som en læringsstrategi, men også som et verktøy for metakognisjon. Det digitale samfunnet utvikler seg i en rasende fart, det krever kompetente og endringsvillige lærere som er villig til å tenke at formidling av kunnskap bør skje på mange ulike måter. Dette er selvfølgelig viktige signaler i forhold til rekrutteringen til læreryrket. I følge NOU 2014, så er det et av de største utfordringene samfunnet har i møte med neste generasjon.

Kanskje Anette Segercrantz, HR direktør i Storebrand, har svaret på hvordan skolens kan møte informasjonssamfunnet? Hun skriver i en artikkel i fremtidens skole at skal vi tro på forskning så må fremtidens lederrolle endres. I fremtiden vil sjefen være mindre viktig, alle får mer innflytelse, da øker også den enkeltes ansvar for å lykkes. I praksis kan det bety at rektor må tørre å gi ansvaret til lærene, men da må også lærerne ha evne og vilje til å ta det ansvaret. Lærerne må også gi elevene større innflytelse på egen læring. Kanskje vi da får enda flere motiverte lærere og elever i skolen.

Bilde 3

Kilder 


Don Tapscott, grown up digital, The MCGraw-Hill Companies 2009



Digitale kilder:



Kunnskapsløftet:Kirsten Sivesind - Implementering av nye læreplaner i reformen. Accessed May 01, 2015 -http://www.udir.no/Upload/Rapporter/2013/





Regjeringen, fremtidens skole. Rapport, Ludvigsen - utvalget. Accessed May 01, 2015 http://www.regjeringen.no/





Utdanningsdirektoratet, grunnleggende ferdigheter. Accessed May 01, 2015 http://www.udir.no/Lareplaner/Grunnleggende-ferdigheter/





Store norske leksikon, Bjørn Alterhaug. Accessed May 01, 2015
 https://snl.no/Bj%C3%B8rn_Alterhaug





Store norske leksikon, John Dewey, Accessed May 01, 2015
 https://snl.no/John_Dewey





" Creativ culture and education" ( CCE) Accessed May 01.2015
http://www.creativitycultureeducation.org/






Bilder:



Bilde 1:

"Child, labor, historic, people, children- Gratis bilde på pixabay" Gratis illustrasjon: Accessed May 01, 2015. http://pixabay.com/get/cec3dafede7417c6a731/1430492685/child-labor-349972_1280.jpg?Direct





Bilde 2:
" Book, library, education, knowlwdge- gratis bilde på pixabay" Gratis illustrasjon: Accessed May 01, 2015 http://pixabay.com/en/book-library-education-knowledge-283245/






Bilde 3:
" Imac, apple, mockup, app - Gratis bilde påpixabay. Accessed May 01, 2015
http://pixabay.com/en/imac-apple-mockup-app-ipad-mouse-606765/

                            En digital skole, eller?

Fra kjøkkenet høres høylytte rop og ekstatiske lyder. To tiåringer foran hver sin skjerm, headsett på, fingre som løper raskt over tastaturet, stivt blikk og krumme nakker. Latter. Skjermene eksploderer i farger, figurer flytter seg i et forrykende tempo. Så høres rå latter, etterfulgt av YES! Vi tok dem! Guttene snakker ivrig i hver sin mikrofon, på skype, med klassekamerater. Alle spiller online, på samme server, og nå diskuterer de det som akkurat skjedde i spillet.

Denne hendelsen er ikke ukjent for meg, eller andre foreldre. På mitt kjøkken har det skjedd digitale endringer, det er neppe takket være meg. Det eneste jeg har gjort er å si ja til dataspillkvelder, endret på julegaveønsker fra besteforeldre og installerer raskere trådløst nett. Etter at den digitale tidsalderen gjorde sitt inntog, har hele samfunnet gjort digitale endringer, men hvilken betydning har tilgangen til digitale læringsverktøy fått for praksis i skolen?



Bilde 1

                                                     

                                    Historisk perspektiv

IKT ble for alvor en del av skolens virksomhet da regjeringen  (Kristin Clemet, Utdannings- og forskningsminister) la fram et Program for digital kompetanse 2004-2008. Prosjektet var rettet mot hele utdanningssektoren, grunnskole, høyere utdanning og voksenopplæring. En kan kanskje hevde at Kristin Clemet satte IKT på dagsorden ved at hun innførte digital kunnskap som en av de fem grunnleggende ferdigheter i norsk skole. Nå er det et krav at bruk av digitale verktøy skal være integrert i ALLE fag, og betegnelsen " å bruke digitale verktøy" er endret til " digitale ferdigheter"(2012 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter). Har disse føringene endret praksis i skolen? Tiåringene på kjøkkenet ligger jo milevis foran meg i forhold til digitale ferdigheter. Tradisjonell tankegang skulle tilsi at dette har de lært på skolen, men har skolen hengt med på utviklingen? Lærerne vil kanskje aldri nå opp til de ferdigheter som dagens generasjon har. Det er ikke så rart, i følge Mark Prensky, er barn født etter 1990, digitalt innfødte. Barn blir født inn i datatidsalderen, de voksne er enda i endring fra industrisamfunnet til det digitale samfunn. Lærerne er digitale emigranter, kanskje født i feil tidsalder?

 

Bilde 2

 

                                         Hva må endres?

For å lykkes med integrering av digitale ferdigheter i skolen er det behov for en digital kompetent skoleeier og skoleleder. De må forstå endringene og evne å ta metaperspektiv på den digitale utviklingen. I dag satses de veldig på videreutdanning av skoleledere og lærere. Utdanningen er i økende grad nettbasert. Teknologien gjør det mulig å nå uante høyder i masseutdanning, det er billig og tilgjengelig. Det bidrar til å demokratisere adgangen til utdanning og samtidig utfordre nasjonale utdanningstilbud. Clayton Christensen belyser i sin bok behovet for kunnskap, kompetanse og entreprenørskap som må møte informasjonssamfunnet behov. Han kaller denne endringen i utdanningstilbud for disruptiv inovasjon. Det betyr at fremtidens lærere må tilby både digitale verktøy, og et innovativt klasserom med fremtidsrettede løsninger.  For å lykkes med lærernes læring og utvikling kan en i følge Viviane Robinson, bygge kapasitet på skolen ved å gjøre det daglige arbeidet og samtidig lærere hvordan man kan forbedrer dette arbeidet. Hun viser til forskning som

sier at skoler med gode prestasjoner oftest har en rektorer som diskuterer undervisning med lærerne

sine. Rektor må altså skaffe seg innsikt i ulike verktøy og arbeidsmetoder som kan benyttes for å sikre lærerkompetanse innenfor digital didaktikk. For å kunne veilede og være gode modeller for lærerne, er det troverdig og absolutt en fordel at ledelsen bruker skolens digitale læringsplattform. Ledelsen må sette IKT på dagsorden og sammen med personalet utvikle en helhetlig pedagogisk IKTplan for skolen. Jeg tror også at det er nødvendig at skoleledere tør å tenke utradisjonelt og endre på timeplanen, romfordeling og organisering av elever og lærere for å få til en helhetlig endring.

 

 

                                    Undervisningsform

Skal skolelederne skape en digital endring, må også lærerne være med. Hvis vi ser på  undervisningsmetodene i skolen i dag, så er den dominerende pedagogiske formen basert på instruksjon og øvelse. Lærerrollen tar tid å endre, og digital kompetanse handler ikke bare om å lære seg spill eller Word på datamaskinen. På Bakås og Ellingsrudåsen skole i Oslo lærer elevene koding og programmering. Det gir elevene større innsikt i teknologien. De bruker læringspartner som metode, de eldste elevene lærer videre til de yngste. En slik arbeidsform der elevene selv lager spill og lærer kunnskapen videre krever lærere som tenker utradisjonelt, og tør slippe elevene løs i den digitale verden. Det er omtrent slik læringen skjer ved kjøkkenbordet mitt, guttene lærer av hverandre. I følge Arne Krokan er personlig nettverk fremtidens læringsarena. Arne Krokan er i dag leder av prosjektet SMART LÆRING, som tilbyr utdanning via MOOC systemet. Han støtter sin forskning på George Siemens teori om konnektivisme. Han mener at det ikke lenger blir slik at foreleseren fyller elevene med kunnskap. I stedet skal elevene lære sammen, og av hverandre.  Han sier at ved å bygge personlige læringsnettverk utveksler elever kunnskap og reflekterer over den.



                 Krav til dokumentasjon og teknisk støtte

I skolen er det større krav til dokumentasjon og kartlegging av elevenes læring, dette oppleves som en omfattende og tidkrevende jobb for lærerne. Slik flere lærere beskriver det, kommer kartleggingen i tillegg til at de skal lære seg å bruke ulike digitale verktøy. Det har heldigvis kommet mange nye digitale hjelpemidler som både kartlegger og gir tilpasset opplæring til elevene. Men har lærerne tid til å orientere seg i jungelen av nye spill og apper? Dessuten skal det meste lærerne foretar seg i klasserommet være basert på empirisk forskning og selvfølgelig gi økt læring. Da hjelper det lite med febrilsk googling på lærerværelset på jakt etter noe data- greier til elevene. Nød lærer naken kvinne å spinne, heldigvis! Steinar Aas er en av flere lærer som har følt manglende kontroll i møte med den digitale verden. Han har med hjelp fra Høgskolen i Oslo og Akershus og Norges informasjonsteknologiske høgskole utviklet et læringsspill som gir læreren muligheten til å følge med på elevenes faglige utvikling og justere vanskelighetsgrad for elevene etter behov.


Mange lærere kvier seg for bruk av IKT i utdanning på grunn av mangel på teknisk støtte. På skolen jeg jobber, møtte jeg her om dagen en frustrert lærer med PC en på armen. Hun hadde sittet hjemme kvelden før og lagd et opplegg i notbook til bruk på smartboarden, dagen etter var nettet nede. Skal en digital skolehverdag bli effektiv må dataverktøy være på plass og fungere. En lærer som ofte møter et nett som er nede, utladede iPader eller programmer som ikke fungerer vil gå lei og velge tradisjonell undervisning. Undersøkelser fra senter for IKT ( Monitor 2013)viser at bruken av data i norsk skole gikk ned fra 2012 til 2013. Kan dette være en av årsakene? Når jeg tenker på det som skjer ved mitt kjøkkenbord , blir jeg litt ydmyk for guttenes ferdigheter. Don Tapscott sier i sin bok “ grown up digital” at dette er historisk. Han hevder at barn blir en autoritet overfor foreldregenerasjonen og at deres digitale ferdigheter vil forandre verden fullstendig. Det har altså skjedd en digital endring i skolen, men så lenge vi har et gap mellom digitalt innfødte elever og digitale emigranter som lærere, vil det ta tid før den digitale praksisen endres. Lærerens digitale kompetanse vil øke i takt med at vi får flere digitalt innfødte lærere i skolen. 

Bilde 3

Kilder: 

 

Bøker:

Clayton Christensen/Michael B Horn/ Curtis W. Johnson, Disrupting Class, The MCGraw-Hill companies 2011.





John Hattie, Synlig læring-for lærere, Cappelen Damm AS 2013





Don Tapscott, grown up digital, The MCGraw-Hill companies 2009





Viviane Robinson, Elevsentrert skoleledelse, Cappelen Damm AS 2014

Digitale kilder:



" Senter for IKT i utdanningen" Accessed May 01, 2015
http://iktsenteret.no/ressurser/monitor-skole-2013#.VFFsTPmG_kU



" Universitetsavisa.no" Accessed May 01, 2015
http://www.universitetsavisa.no/campus/article39360.ece



" Forsknings og kompetanseutvikling for IT -utvikling" Accessed May 01, 2005
http://www.udir.no/Upload/Rapporter/5/ITU_rapport.pdf?epslanguage=no



" Arne Krokan" Accessed May 01, 2005
https://arnek.wordpress.com/2011/01/25/ta-et-kurs-for-lre-hva-konnektivisme-er/





Video:
Dr. Clayton Christensen discusses disruption in higher education
https://www.youtube.com/watch?v=yUGn5ZdrDoU








Bilder:



Bilde 1:
"Children, win, success, video game, play, happy" Gratis bilde fra pixabay. Accessed May 01.2015
http://pixabay.com/en/children-win-success-video-game-593313/




Bilde 2:
"Boy, girl, computer, learning, education" Gratils bilde fra pixabay. Accessed May 01, 2015.
http://video.adm.ntnu.no/pres/5372155f72774






Bilde 3:
"Baby, boy, child, childhood, computer. Gratis bilde fra pixabay. Accessed May 01,2015.
http://pixabay.com/en/baby-boy-child-childhood-computer-84627/